UtskriftsversjonOm bostedsløshet
To tredeler av innsatte i norske fengsler har ikke noe sted å bo når de løslates. For mange betyr dette at de er overlatt til tilfeldige eller midlertidige løsninger, som å bo på hospits eller hos bekjente.
Innsatt Oslo fengsel.
Regjeringen har som målsetting at ingen skal løslates fra fengsel til midlertidige løsninger. Dette betyr at bolig ikke er noe innsatte skal behøve å gjøre seg fortjent til. Fast bolig oppfattes derimot som en forutsetning for å leve et kriminalitetsfritt liv.
(St.meld.nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken)
I tillegg til å jobbe med det praktiske rundt å skaffe en bolig, er det viktig å huske at boligsosialt arbeid handler om mer enn det å skaffe tak over hodet. Å ha et hjem handler også om trygghet og velvære. Å ha et sted å bo er også utgangspunktet for å være delaktig i samfunnet. For mange som løslates fra fengsel kan overgangen til friheten oppleves brutal. Dette kan ha med fysisk eller psykisk helse å gjøre, økonomi eller rusproblemer. Mange opplever også ensomhet. Å forberede seg på disse problemstillingene kan gjøre overgangen mindre vanskelig.
Definisjon av bostedsløs:
Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertidig hos familie, venner eller kjente, samt personer som befinner seg i fengsel eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten egnet oppholdssted kommende natt. Som bostedsløs regnes ikke den som bor i fremleid bolig eller varig hos pårørende eller nær slektning. (Dyb m.fl, 2006)